Historikk

Sterk befolkningsvekst etter krigen gjorde det nødvendig å utrede alternative drikkevannskilder til Ståvivannet. Valget falt på Trehørningsvassdraget, som omfatter vannene Trehørningen, Byvann, Småvann og Aurevann innerst i Lommedalen. Vanntilførselen kommer i tillegg fra Søndre Heggelivann via tunnel. Vannene ble demmet opp og en stor rørledning lagt ned til Bærums Verk og videre vestover til Bryn og østover over Steinskogen til Haslum. Aurevann som inntakskilde ble tatt i bruk til drikkevann i 1960, og fikk sitt første vannrenseanlegg i 1963.

‍

‍

I Asker kommune ble spørsmålet om et kommunalt vannverk første gang diskutert på 1920-tallet, men den økonomiske situasjonen på den tiden gjorde at vannverksplanene ble utsatt helt frem til 1936, da arbeidet med å demme opp Brensrudvannet og Finsrudvannene begynte. Året etter var ledningsnett ført frem til Asker sentrum. Etter hvert kom krav om vannleveranse fra flere kanter av bygda. Imidlertid kom krigen med materialmangel i rørbransjen, som også fortsatte etter krigen. Men i tørkeåret 1947 fikk Asker en meget prekær vannsituasjon fordi vannbassengene så å si var tomme. Det ble da nødvendig å pumpe vann fra Hogstadvannet inn på ledningnettet. Etter det ble det virkelig nødvendig å se seg om etter nytt vannreservoar.

‍

‍

Det lyktes å finne en løsning på dette da Asker kommune fikk ervervet retten til å ta ut vann fra Sandungen. Sandungen-anlegget med bassenget på Skaugum ble påbegynt i 1950 og ble tatt i bruk som drikkevannskilde i 1955. Fra da av var Sandungen Asker kommunes hovedvannkilde supplert med Finsrudvannet og Brensrudvannet, samt vintertapping fra Semsvannet.

På slutten av 1960-tallet startet Asker kommune planer med å ta i bruk Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Sammen med Bærum kommune vedtok de, høsten 1979, å danne det interkommunale selskapet Asker og Bærum Vannverk (ABV) som skulle realisere Holsfjordprosjektet der hensikten var å ta vann fra Holsfjorden for å gi kommunene et tilskuddsvannverk. Anleggstart for Holsfjordanlegget begynte i 1983 med pumpestasjon på Toverud, overføringstunnel og vannbehandlingsanlegg på Kattås. Holsfjordanlegget ble satt i drift i mai 1985.

Asker kommune fikk fra da dekket hele sitt drikkevannsbehov fra Holsfjordanlegget og ble derfor raskt Askers hovedvannkilde. Sandungen ble reservevann frem til RGA-ledningen (Reservevann Glitre – Asker) fra Glitrevannverket, Furubakken pumpestasjon og Jerpåsen høydebasseng sto ferdig i 2007.

‍

‍

Nye krav til drikkevannskvaliteten i Norge på 1990-tallet medførte behov for bedre renseløsninger på vannet fra Aurevann, spesielt med hensyn til fargen på vannet som skyldes naturlig organiske materialet (NOM) i nedbørfeltet. Den 28. juni 1995 ble selskapet Bærum Vann AS etablert med formål å eie og drifte et nytt renseanlegg på Aurevann med hovedformål å bygge et fargefjerningsanlegg. Byggeoppdraget ble tildelt Goodtech AS, som gjennom datterselskapet Godt Vann AS også fikk kjøpe 49 % av aksjene i Bærum Vann. Aurevanns nye fullrenseanlegg ble satt i drift våren 1999. Alle aksjene i Bærum Vann AS ble imidlertid kjøpt tilbake av Bærum kommune i 2002 og var fra da et heleid kommunalt aksjeselskap.

Noen år senere kom det krav om at Holsfjordanlegget, som kun hadde klorering som desinfeksjon, måtte ha to hygieniske barrierer. Det ble da besluttet å bygge et nytt vannbehandlingsanlegg på Kattås med UV- bestråling i tillegg til klordesinfeksjon. Det nye anlegget ble satt i drift i november 2008.

I 2003 ble ABV omdannet til et interkommunalt selskap i medhold av ”Lov om interkommunale selskaper”.

Kommunestyret i Bærum vedtok i 2011 å legge ned aksjeselskapet Bærum Vann og overta anlegg mv selv med virkning fra 1. januar 2012. Samtidig ble driftansvaret for Aurevannsanlegget overført til ABV ved at alle de ansatte i Bærum Vann AS ble overført til ABV i henhold til § 16 i AML om virksomhetsoverdragelse.

Bærum kommune eier i dag Aurevann vannbehandlingsanlegg rettighetene til vannkildene, damanleggene og distribusjonsnettet.

‍